Ofte stilte spørsmål
Hos unge, friske individer (med lav dødelighet) er ettårssannsynligheten ca. 10 % av tiårssannsynligheten. En person med en 10-års sannsynlighet for brudd på 40 % vil dermed ha en 1-års sannsynlighet på omtrent 4 %. Høyere prosenttall er lettere å forstå for pasienter og klinikere. Forholdet mellom kort- og langtidssannsynlighet er mer komplekst hos pasienter med kliniske risikofaktorer og hos eldre(1).
(1) [Kanis JA, Johansson H, et al (2011) Guidance for the adjustment of FRAX according to the dose of glucocorticoids. Osteoporosis International, 22: 809–816 (doi: 10.1007/s00198-010-1524-7., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21229233)]
Risikofaktorene virker på samme måte hos menn og kvinner i ulike land når det gjelder relativ risiko. Den absolutte risikoen vil imidlertid variere, siden den absolutte risikoen for brudd og den absolutte risikoen for død varierer ved en gitt alder. I tillegg har risikofaktorer ulik betydning avhengig av alder (f.eks. familieanamnese), eller av om andre risikofaktorer er til stede eller ikke. For eksempel er lav BMI en mye mindre risikofaktor når man tar hensyn til BMD.
Ja. En mal er tilgjengelig for oversettelse. Vennligst kontakt oss.
Det er kjent at det finnes dose-responser for mange av de kliniske risikofaktorene. I tillegg til antall tidligere brudd inkluderer de røyking, bruk av glukokortikoider og alkoholforbruk. Modellen er imidlertid basert på informasjon som er felles for alle kohortene som har deltatt i utarbeidelsen, og slike detaljer er ikke tilgjengelige. Dette betyr at man må bruke klinisk skjønn når man tolker sannsynlighetene. FRAXplus® gir tilgang til justeringer som kan illustrere den potensielle effekten av å ta hensyn til tilleggsinformasjon (f.eks. antall tidligere brudd) i beslutningsprosessen.
Det er kjent at det finnes dose-responser for mange av de kliniske risikofaktorene. I tillegg til antall tidligere brudd inkluderer de røyking, bruk av glukokortikoider og alkoholforbruk. Modellen er imidlertid basert på informasjon som er felles for alle kohortene som har deltatt i utarbeidelsen, og slike detaljer er ikke tilgjengelige. Dette betyr at man må bruke klinisk skjønn når man tolker sannsynlighetene. FRAXplus® gir tilgang til justeringer som kan illustrere den potensielle effekten av å ta hensyn til tilleggsinformasjon (f.eks. en høyere glukokortikoiddose enn gjennomsnittet) i beslutningsprosessen. En hjelp til justering for dose av glukokortikoider er gitt i Kanis et al. 2010(1).
(1) [Kanis JA, Johansson H, et al (2011) Guidance for the adjustment of FRAX according to the dose of glucocorticoids. Osteoporosis International, 22: 809–816 (doi: 10.1007/s00198-010-1524-7., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21229233)]
Det er kjent at det finnes dose-responser for mange av de kliniske risikofaktorene. I tillegg til antall tidligere brudd inkluderer de røyking, bruk av glukokortikoider og alkoholforbruk. Modellen er imidlertid basert på informasjon som er felles for alle kohortene som har deltatt i utarbeidelsen av modellen, og slike detaljer er ikke tilgjengelige. Dette betyr at man må bruke klinisk skjønn når man tolker sannsynlighetene. Det bør imidlertid bemerkes at et tidligere morfometrisk og asymptomatisk vertebralt brudd medfører omtrent samme risiko som et hvilket som helst tidligere brudd. Et klinisk vertebralt brudd innebærer imidlertid en mye høyere risiko (se referanselisten, Kanis et al 2004(1)).
(1) [Kanis JA, Johnell O, et al (2004) Risk and burden of vertebral fractures in Sweden. Osteoporosis International 15: 20-26 (doi: 10.1007/s00198-003-1463-7., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14593450)]
Begge lidelsene medfører en bruddrisiko utover den som forklares av BMD. For andre sekundære årsaker til osteoporose er det konservativt antatt at økningen i risiko for større osteoporotiske brudd er mediert av lav BMD. Dette er verifisert for inflammatorisk tarmsykdom (1) og kronisk nyresvikt uten dialyse (2).
(1) [Targownik LE, Bernstein CN, et al (2013) Inflammatory bowel disease and the risk of fracture after controlling for FRAX. Journal of Bone and Mineral Research 28: 1007-1013. (doi: 10.1002/jbmr.1848., https://asbmr.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/jbmr.1848)]
(2) [Whitlock R, Leslie WD et al (2019) The Fracture Risk Assessment Tool (FRAX®) predicts fracture risk in patients with chronic kidney disease. Kidney International 95: 447-454. ( doi: 10.1016/j.kint.2018.09.022., https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0085253818307750)]
Dette gjelder for mange brudd, inkludert store osteoporotiske brudd (i ryggraden, hoften, humerus og distale underarm) som oppstår i løpet av et toårsvindu. Dette tas det ikke hensyn til i FRAX, men justeringsalgoritmer er nå tilgjengelige i FRAXplus® for å illustrere innvirkningen av nylige brudd på sannsynligheten for brudd.
Det er riktig at høye verdier for indekser for beinomsetning er forbundet med bruddrisiko uavhengig av BMD. Det finnes imidlertid ingen enighet om en referanseanalyt, og det er ikke nok erfaring på verdensbasis til å vite hvordan de kan inkorporeres. Hvordan resultatene av slike tester tolkes, er et spørsmål om klinisk skjønn.
FRAX er ikke sensitiv nok til at den kan brukes til å overvåke behandlingen eller angi behandlingsmål(1). FRAX kan imidlertid brukes til å vurdere sannsynligheten for brudd hos pasienter som nylig har begynt behandling, eller hos pasienter som er under behandling hvis man planlegger å endre behandlingen(2).
(1) [Leslie WD, Lix LM, et al (2012) Does osteoporosis therapy invalidate FRAX for fracture prediction? Journal of Bone and Mineral Research 27: 1243-1251. (DOI: 10.1002/jbmr.1582., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22392538/)]
(2) [Leslie WD, Majumdar SR, et al (2014) Can change in FRAX score be used to “Treat-to-Target”? A population‐based cohort study. Journal of Bone and Mineral Research 29: 1061-1066. (DOI: 10.1002/jbmr.2151., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24877235/)]
Det fantes få tilgjengelige data da FRAX-modellene ble laget. I tillegg var det ikke vist at farmasøytisk intervensjon reduserte bruddrisikoen hos pasienter med type 2-diabetes. Det finnes nå solide data som støtter inkludering av type 2-diabetes i fremtidige iterasjoner av FRAX, og dette er tema for pågående forskning(1).
(1) [Rubin MR, Schwartz AV, et al (2013) Osteoporosis Risk in Type 2 Diabetes Patients. Expert Review of Endocrinology & Metabolism 8: 423–425. (DOI: 10.1586/17446651.2013.835567, https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1586/17446651.2013.835567)]
Det er foreslått flere måter å gjøre dette på(1). Den enkleste måten er å svare ja i feltet for revmatoid artritt.
(1) [Leslie WD, Johansson H, et al (2018) Comparison of methods for improving fracture risk assessment in diabetes: The Manitoba BMD Registry. Journal of Bone and Mineral Research 33: 1923-1930. (doi: 10.1002/jbmr.3538., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29953670/)]
Det er det ikke - med unntak av USA, Singapore og Sør-Afrika, der det finnes tilstrekkelig epidemiologisk informasjon til å foreta de nødvendige justeringene.
Vi vet ikke, men det er mye som tyder på at selv de som har emigrert i svært lang tid, beholder FRAX-karakteristikkene fra hjemlandet. Hvis de er av kinesisk avstamning, kan FRAX-modellen fra Hongkong være den mest hensiktsmessige(1).
(1) [Johansson H, Odén A, et al (2015) Is the Swedish FRAX model appropriate for Swedish immigrants? Osteoporosis International 26: 2617-2622. (doi: 10.1007/s00198-015-3180-4, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26018091/) ]
Det finnes nettbaserte algoritmer for risikovurdering i Australia, Tyskland, Nederland, Italia, Storbritannia og USA. De gir nasjonale estimater av bruddforekomst. FRAX er kalibrert for hvert land og beregner en bruddsannsynlighet og ikke en insidens(1). Sannsynligheten avhenger av risikoen for brudd og risikoen for død. Selv om bruddrisikoen er svært høy, er det derfor lite sannsynlig at en person vil få brudd hvis døden forventes i morgen (dvs. høy risiko, lav sannsynlighet).
(1) [Kanis JA, Harvey NC, Johansson H, et al (2017) Overview of fracture prediction tools. Journal of Clinical Densitometry. 20: 360–367. (doi: 10.1016/j.jocd.2017.06.013., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28716500/)]
Bruk det landet der epidemiologien for osteoporose ligner mest på ditt eget land. Eksempler på høyrisikoland er Danmark og Sverige. Eksempler på lavrisikoland er Libanon og Kina. Nye modeller forventes å bli gjort tilgjengelige i senere versjoner. Be din nasjonale forening om en landspesifikk modell eller en surrogatmodell.
Det finnes to alternativer. Den første er å lage en surrogatmodell som bruker bruddrisikoen fra et land der man antar at bruddepidemiologien er lik, men som bruker dødsrisikoen i moderlandet. Et eksempel er India, der man bruker dødsrisikoen i India, men bruddrisikoen til den indiske befolkningen i Singapore. Det andre alternativet er å lage en autentisk FRAX-modell. Kravene for dette er tilgjengelige(1).
Modellen er konstruert ut fra reelle data i befolkningsbaserte kohorter rundt om i verden som har et begrenset aldersspenn. Hvis du oppgir en alder under 40 år, vil verktøyet beregne sannsynligheten for brudd ved 40 års alder. Du må bruke ditt kliniske skjønn for å tolke risikoen.
Manglende verdier er ikke tatt hensyn til i det nåværende FRAX-programmet. Ved beregning av 10-årssannsynligheten forutsettes det at alle spørsmål (unntatt BMD) kan besvares. Hvis du ikke har informasjon, for eksempel om familiehistorie, bør du svare nei.
Det er problematisk å inkludere alle osteoporotiske brudd på grunn av begrenset informasjon om deres epidemiologi. Ut fra svenske data vil inkludering av andre større osteoporotiske brudd (f.eks. bekkenbrudd, andre lårbensbrudd og tibiafrakturer) øke verdiene med ca. 10 prosent (for eksempel vil en pasient med en beregnet sannsynlighet for større osteoporotiske brudd på 5 % kunne få en økning til 5,5 %). Å inkludere ribbeinsbrudd ville ha en mye større effekt. De er imidlertid vanskelige å diagnostisere.
Det er to grunner til dette. For det første rapporterte kohortdataene som ble brukt til å lage modellen, fall på svært ulike måter, slik at det ikke var mulig å utlede et standardisert mål. For det andre var det ikke vist at farmasøytisk intervensjon, selv om det var plausibelt, reduserte bruddrisikoen hos pasienter som ble valgt ut utelukkende på grunnlag av fallhistorikk. Det er viktig at risikovurderingsmodellene identifiserer en risiko som kan reduseres med behandling. Merk at FRAX er basert på inkludering av personer som har fallrisiko på alle nivåer, så selv om fall ikke er en inputvariabel, tas det hensyn til dette i beregningen av FRAX. Det pågår for tiden forskning på muligheten for å innlemme fallhistorikk i FRAX(1). Det finnes noen retningslinjer for justering av sannsynligheter(2). Justeringsalgoritmer er nå tilgjengelige i FRAXplus® for å illustrere effekten av antall fall som er rapportert det siste året.
(1) [Harvey NC, Odén A, et al (2018) Falls predict fractures independently of FRAX probability: A meta-analysis of the Osteoporotic Fractures in Men (MrOS) Study. Journal of Bone and Mineral Research 33: 510-516. (doi: 201710.1002/jbmr.3331., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29220072)]
(2) [Masud T, Binkley N, et al (2011) Official Positions for FRAX® clinical regarding falls and frailty: can falls and frailty be used in FRAX®? Journal of Clinical Densitometry 14: 194-204., (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21810525/)]
Et tidligere morfometrisk brudd har samme betydning som et hvilket som helst annet tidligere skjørhetsbrudd og kan legges inn i FRAX® -modellen. Resultatet inkluderer imidlertid ikke sannsynligheten for et morfometrisk brudd. Dette er et konservativt standpunkt, siden den kliniske betydningen av dem er kontroversiell (bortsett fra for risikoprediksjon). Dette påvirker likevel ikke hvem som er kvalifisert for behandling.
FRAX®-vurderingen forteller deg ikke hvem du skal behandle, noe som fortsatt er et spørsmål om klinisk skjønn. I mange land gis det retningslinjer som er basert på ekspertuttalelser og/eller helseøkonomiske vurderinger(1). I noen land er det en direkte kobling mellom FRAX-nettstedet og et landsspesifikt nettsted som hjelper til med tolkningen av resultatene (f.eks. Brasil, Finland, Libanon, Romania, Russland og Storbritannia).
(1) [Kanis JA, Harvey NC, et al (2016) A systematic review of intervention thresholds based on FRAX. A report prepared for the National Osteoporosis Guideline Group and the International Osteoporosis Foundation. Archives of Osteoporosis, Dec;11(1):25. (doi: 10.1007/s11657-016-0278-z., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27465509/)]
Du bør legge inn en T-skåre for lårhalsen avledet fra referansestandarden (NHANES III-databasen for kaukasiske kvinner i alderen 20-29 år, som er allment anbefalt). T-skårer fra lokale databaser eller etnisk spesifikke referanseområder vil gi misvisende resultater. Merk at det samme referanseområdet brukes for menn (dvs. NHANES III-databasen for kaukasiske kvinner i alderen 20-29 år). Hvis du er usikker på T-skåren, kan du oppgi produsenten av måleinstrumentet og BMD-resultatet. FRAX T-skåre vil bli beregnet for deg.
Modellen er konstruert fra reelle data i befolkningsbaserte kohorter der BMD for lårhals er tilgjengelig. T-skår og Z-skår varierer avhengig av hvilken teknologi som brukes og målestedet(1).
(1) [Leslie WD, Lix LM, et al (2012) A comparative study of using non-hip bone density inputs with FRAX®. Osteoporosis International 23: 853-860. (doi: 10.1007/s00198-011-1814-8., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22008881)]
Ja, men vær oppmerksom på at FRAX vil overestimere sannsynligheten for brudd hos pasienter der T-skåren for korsryggen er mye høyere enn T-skåren for lårhalsens BMD(1). FRAXplus® gir tilgang til justeringer som kan illustrere den potensielle effekten av å ta hensyn til tilleggsinformasjon (f.eks. en uoverensstemmelse mellom T-skårene for BMD i korsryggen og lårhalsen) i beslutningsprosessen.
(1) [Johansson H, Kanis JA, et al (2014) Impact of femoral neck and lumbar spine BMD discordances on FRAX probabilities in women: A meta-analysis of international cohorts. Calcified Tissue International 95:428–435. (DOI 10.1007/s00223-014-9911-2., https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4361897)]
Betydelige endringer vil påvirke modellens nøyaktighet, slik at FRAX-modellene må justeres fra tid til annen.
Bruddsannsynligheten er avledet av risikoen for brudd og risikoen for død. Det er viktig å inkludere dødsrisikoen fordi personer med høy umiddelbar sannsynlighet for å dø har mindre sannsynlighet for å få brudd enn personer med lengre forventet levetid. I tilfeller der det er sannsynlig at overlevelsen er mindre enn 10 år, beregner algoritmen risikoen for brudd i personens gjenværende levetid.
Et alvorlig osteoporotisk brudd (MOF) er et hoftebrudd, et klinisk ryggbrudd, et distalt underarmsbrudd eller et proksimalt humerusbrudd. Sannsynligheten for et MOF-brudd beregnet av FRAX er 10-årssannsynligheten for ett av disse bruddene.